I natt las eg Appelsinpiken. Ei lita vidunderleg bok på 175 side signert Jostein Gaarder. Appelsinpiken handlar om kjærleik og tilfeldigheiter/sjebnen. Det å sjå ei jente med ein pose med appelsiner på trikken som ein blir momentant dødsforelska i, og brukar resten av tida si på å prøve å sjå henne igjen. Den handlar om livet og det å dø.
I boka skriv Jostein Gaarder mange gangar det eg alltid har vist. Livet og verda er eit eventyr.
"Kom ikke og si at naturen ikke er et under. Kom ikke og fortell meg at verden ikke er et eventyr"
"Det er ingen som har tatt en gråtkvalt avskjed med Euklids geometri eller atomenes periodiske system. Det er ingen som feller noen tårer fordi de skal koples fra internett eller gangetabellen. Det er verden man tar avskjed med, det er livet, eventyret. "
"For når verden er, da er grensen for det uansynnlige allerede overskredet."
Det er så fantastisk, synest ikkje du?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar